Rus og rusbruk

Norsk ungdom er blant de som drikker minst i Europa. Selv om alkoholkonsumet har vært økende de siste 10 årene, er norsk ungdom fortsatt blant de som drikker minst i europeisk sammenheng, og økningen i ungdoms alkoholforbruk har flata noe ut de siste par årene.

Topper statistikken når det gjelder fyll

Det som likevel gjør at ungdomstida er ei tid som krever oppmerksomhet fra voksne, er at norsk ungdom drikker mye når de drikker. Dette skjer gjerne i tilknytning til helger og ferier, og i så store mengder at mange blir svært beruset, såkalt binge-drikking. Alkohol har ved beruselse bl.a. effekten at:

Hemninger forsvinner og kritisk sans reduseres

Dette kan føre til at enkelte tar unødige sjanser, tøyer grenser, ikke ser faresignaler og utsetter seg selv og evt. andre for unødvendige farer. I ungdomstida er derfor risikoen for ulykker og uhell en vel så stor kilde til bekymring som faren for eventuelle senere alkoholskader.

Samtidig er risikoen for varige fysiologisk skader større for ungdom da deres kropper fortsatt er under utvikling. Alkohol trenger inn i hver eneste celle i kroppen og påvirker derfor alle funksjoner. Risikoen for slike skader er større ved binge-drikking enn ved mer moderat drikking fordelt på flere drikkeepisoder.

Jentene

Et annet skille mellom norsk ungdom og ungdom fra de fleste andre europeiske land, er at økningen av alkoholkonsum har vært størst blant jentene. Vi vet at jenter tåler mindre alkohol enn gutter før beruselse inntreffer. Dette henger sammen med at jenter jevnt over har en lavere kroppsvekt enn gutter, og at jenter mangler et enzym som hjelper til å bryte ned alkohol i kroppen. Dette enzymet har derimot gutter. Det at jenter tåler mindre enn gutter er altså ikke bare en myte, men viktig kunnskap som jenter trenger å ha. I tillegg har unge jenter gjerne eldre kjærester som kanskje har et annet forhold til alkohol enn det vi ønsker for vår datter.

Narkotika

En annen grunn til at ungdomstida er ei tid for oppmerksomhet fra voksne, er at det er mye som tyder på at høyt alkoholkonsum øker risikoen for utprøving av narkotika. Mange oppgir at første gang de prøvde et narkotisk stoff var under påvirkning av alkohol. Og mange sier at de nok ikke ville gjort det i edru tilstand. Selv om noen prøver narkotika en eller noen få ganger, vet vi at et lite mindretall går fra utprøving til bruk av narkotiske stoffer. Kanskje kunne denne andelen vært enda mindre med mindre inntak av alkohol. Kanskje kunne også denne andelen vært redusert ved utsatt alkoholdebut.

Utsatt debut

Utsatt debut ser ut til å være det forebyggende tiltaket som har størst effekt, både i forhold til akutte og varige skader, senere alkoholproblemer og utprøving av narkotiske stoffer med økt risiko for senere misbruk.

Foreldre er viktige

Det er noen ting foreldre kan gjøre for å bidra til utsatt debut.

IKKE SPANDERE ALKOHOL HJEMME
Det kan se ut som at ungdom som får alkohol hjemme, har en noe forhøya risiko for å drikke mer ute. Selv om foreldre ønsker å beskytte sin ungdom ved å gi erfaring med alkohol i trygge omgivelser, kan det av ungdom oppfattes som et signal om at nå er det greitt at jeg drikker.

IKKE SENDE MED ALKOHOL
Det er god dokumentasjon på at det eneste vi er sikre på ved å sende med våre unge alkohol på fest og lignende, er at de drikker. Det er videre god dokumentasjon på at unge som får med alkohol hjemmefra, jevnt over drikker mer enn ungdom som ikke får medsendt.

VÆRE TYDELIG PÅ GRENSER FOR UNGES BRUK AV ALKOHOL OG GJØR KLARE AVTALER
Både gjennom holdning og handling. Selv om de unge i øyeblikket kanskje reagerer med både irritasjon og sinne, vet vi at unge voksne jevnt over er glade for at de hadde ”strenge” foreldre i ungdomstida. De unge utsettes også for større eller mindre grad av drikkepress eller drikkeforventninger i kameratgjengen, og foreldres grenser er med og beskytter mot dette. Videre er det en flertallsmisforståelse som går ut på at ”alle andre får lov…”, ”alle andre drikker ….” osv. Likevel vil de unge på et eller annet tidspunkt komme hjem påvirket av alkohol. Det kan være lurt å være forberedt på denne situasjonen ved å ha tenkt gjennom og snakka sammen om hvordan vi som foreldre skal reagere.

VÆRE VENNLIG NYSGJERRIG OG DELTAKENDE
Vis interesse for hva ungdommen driver på med på fritida, hvem han eller hun er sammen med, hvordan det går på skolen osv. Gjør ting sammen på fritida og gi alternativer til å gå på fest. Samtidig skal den unge selvsagt ha tid uten foreldre til stede og også ha hemmeligheter for foreldrene. Engasjerte, oppmerksomme foreldre som bygger opp under et godt samhold i familien,bidrar til å beskytte sine unge mot uønska alkoholbruk.