Om ungdom
Ungdomsbegrepet fikk et nytt innhold på slutten av 1800-tallet. Ungdom ble i større grad definert som en homogen kategori, hvor ungdommen gjennomgår store fysiske og psykiske forandringer. I Norge tok det noe tid før dette ble en del av samfunnstenkningen.
I 1949 utga Eva Nordland boka Ungdomspsykologi der hun definerer ungdomsalderen som en vekst- og modningsfase. Etter den tid har det offentlige Norge hatt stort fokus på barn og ungdom hvor det sentrale aspekt har vært å sikre alle gode oppvekstforhold slik at de utvikler seg til å bli deltakere i samfunnslivet og å ta ansvar for seg selv. Barn og ungdom betraktes av samfunnet som framtidas viktigste ressurs.
Selve ungdomsbegrepet kan vi si er gammelt, men i Norge og norden relativt nytt. Ungdom som kategori betydde først noe spesielt for oss etter 2.verdenskrig. Av den grunn har ikke foreldre så lange kunnskapstradisjoner å utøve sitt foreldreskap på overfor ungdom.
Hva er ungdomstid?
Ungdomstid har ulik betydning i de ulike historiske periodene. Ungdomstiden avbryter barndommen,og oppfattes som barndommens motsats, en overgang fra å være rolig og harmonisk til uro. Ungdomstidens uro og selvstendighetssøken betrakter vi som viktig for å kunne søke mening og legge et erfaringsgrunnlag for å kunne ta fatt på voksenlivet.
Ungdommens meningssøking kommer til uttrykk på forskjellig vis - for eksempel som opprør, fornyelse og nyskaping.
Utprøving av nye livsstiler og væremåter er for mange vanlig i denne perioden, og ofte "leves" det mye mer enn det "tenkes". I denne perioden settes foreldre på prøve fordi ungdommens utprøving reiser ulike problemstillinger og dilemmaer som ikke er tenkt gjennom før. Slik blir ofte ungdomstid i familien ei endringstid som vi i større eller mindre grad håndterer.
Ungdomstid som en del av livsløpkarrieren
Når vi tenker ungdomstid som en del av et helt livsløp, er ungdomstiden svært betydningsfull fordi det i denne perioden foretas sentrale valg som blir bindende for resten av livsløpet. Å etablere familie har for eksempel betydning for hvor lang vi betrakter at ungdomstiden varer. I vår tid er det en viktig egenskap å ha å kunne planlegge livet. De som ikke har denne egenskapen, kjennetegnes av å ikke lykkes, (Frønes og Brusdahl, 2000, 2008).