Dataspill
Daglig kommer nye spill, ny programvare og nye måter å kommunisere på. Ungdom tar til seg denne nye teknologien i et rasende tempo, og det å spille dataspill er ikke lenger et nerdestempel slik som det var tidligere.
De fleste ungdommer spiller spill daglig eller i løpet av uken, og spilling viser seg å være et normalt steg i prosessen mot å en dag drive mer samfunnsnyttige aktiviteter over internett. Underveis i denne prosessen blir ungdom derimot eksponert for en del risiko, og derfor er det viktig at foreldre kan gi sin ungdom god støtte og veiledning i denne læringsprosessen. Samtidig vil du oppleve at denne informasjonen vil være med å danne et grunnlag for en ny og spesiell kontakt med din ungdom angående deres spillinteresse. Du vil kunne se at din ungdom vil bli mer ivrig til å fortelle om sin interesse og mer åpen for spillregulering om du kan vise at du forstår hva det dreier seg om.
Stadig nye muligheter og voksende spillkultur
Datamaskiner i hjemmet er blitt voldsomt kraftige på veldig kort tid om man ser på historien til elektroniske spill. I all hovedsak er det også utviklernes og forbrukernes ønske om stadig bedre grafisk gjengivelse i spill som har drevet teknologien for hjemmeutstyr fremover.
For spillere er spilling blitt en egen kultur, mens andre samfunnsgrupper kan være uenige. Det internasjonale og nasjonale spillsamfunnet er enormt stort og organiserer seg i ulike former for nettsamfunn. Interessen for dataspill vokser stadig, og de fleste ungdommer har mulighet til å spille, enten det er via en PC, spillkonsoller eller håndholdte enheter - på skole eller i hjemmet. Hvilke spilltyper, spillsjangre og spillplattform som favoriseres kan variere blant ungdommer og være påvirket av ungdomsmiljø og vennekrets.
Spillhistorie
Kilde: Stortingsmelding 14, 2008
Dataspill har som medium hatt en relativt kort historie. De første elektroniske spillene ble utviklet innen forskningsmiljøer i USA på 1950-tallet. I utgangspunktet var ikke disse spillene ment for det kommersielle markedet, men kun til internt bruk i student- og forskningsmiljøer.
Gjennombruddet for dataspill som kommersielt fenomen kom i 1972 med spillet Pong , et enkelt tennisspill som ble spilt på egne spillautomater på kjøpesentre, tivolier og i egne spillehaller. Flere spill av samme type fulgte, og grunnlaget var lagt for det som skulle bli en viktig underholdningsindustri.
Spill blir allemannseie
Det var særlig to utviklingstrekk som var sentrale i utbredelsen av dataspillmediet til et større publikum. For det første utviklet en rekke aktører spillkonsoller som kunne kobles direkte til fjernsynsapparatet; derav kommer uttrykket tv-spill eller videospill. Dette gjorde bruken enkel for folk flest, og medførte at dataspill ble noe man brukte i hjemmet. For det andre ble pc-er vanlige å ha i hjemmet, og hjemme-pc-ene ble i økende grad brukt til dataspill.
Spillmarkedet utviklet seg voldsomt i 1980-årene. Markedet for spillehaller døde gradvis ut og utviklingen ble konsentrert om dagens gjeldende systemer: pc-spill og egne spillkonsoller. Spillkonsollene omfattet fra slutten av 1980-tallet også håndholdte maskiner, etter at det japanske firmaet Nintendo introduserte Game Boy i 1989.
Spill går online
I takt med utbredelsen av Internett ut over 1990-tallet kom en rekke spill med mulighet til å spille over nettet – såkalte onlinespill. Både pc-er og spillkonsoller fikk stadig økende maskinkraft, noe som ga mer avanserte spill og bedre grafisk kvalitet. Kravet til høy grafisk kvalitet har ført til at spillindustrien har blitt drivende for utviklingen av kraftig hardware for hjemme-pc-er, samt stadig mer teknisk avanserte konsoller. I 1994 lanserte den japanske elektronikkprodusenten Sony konsollen PlayStation, som har solgt over 100 millioner enheter. Etter årtusenskiftet har de store aktørene på markedet utviklet stadig nye spillkonsoller.
På 1990-tallet utviklet spillmarkedet seg til en underholdningsindustri av Hollywood-format, med stadig større budsjetter og konsolidering av de største aktørene innen spillutvikling, distribusjon og konsollproduksjon. Innen utvikling og distribusjon av dataspill ble etter hvert en gruppe amerikanske, japanske og europeiske aktører ledende. Konsollmarkedet domineres i dag av selskapene Sony, Nintendo og Microsoft.