Medier og mediebruk
Den første utgaven av Internett (Web1.0) ble bygd opp som et informasjonmedium av profesjonelle. Vi var passive konsumenter som kunne lese aviser og søke etter informasjon laget av profesjonelle innholdsskapere. Overgangen til Web 2.0 betydde en endring for oss alle hvor vi ble aktive deltagere med et brukerskapt innhold.
Fra kringkaster til egokaster
Vi har beveget oss bort fra kringkasting hvor NRK og massemediene har vært eneste kilde til informasjon, underholdning og kultur, og har nå gått over til det Forsker Petter Bae Brandtzæg kaller "egokasting". I dag har alle, både du og vi, mulighet og evne til å produsere innhold etter egen smak og individuelle preferanser som kan deles med omverden via internett.
Internett har utviklet seg mye på 10 år, og det er ingen enkel sak å følge med på denne utviklingen. Vi vet at ting går uhyre fort, for eksempel var det 0 norske deltagere på Facebook i 2006, mens i 2009 var det 2 ½ million norske Facebook-deltagere! Denne utviklingen har konsekvenser for ungdommenes bruk av internett og mobiltelefon.
Hva bruker ungdom tida si på?
Ungdom har mye å bruke tida si på, og det er bredde i aktivitetene de holder på med! Aktivitetene foregår ofte samtidig. Dere har sikkert erfaring med at leksene kan gjøres samtidig med at TV’en står på, mp3 spilleren henger på øret og PC’en er et verktøy i leksegjøringa. De håndterer mange oppgaver på en gang – det er imponerende!
Undersøkelsen Barn og digitale medier (2010) er en kartlegging av barn og unges bruk av digitale medier i alderen 9 til 16 år. Undersøkelsen ble tidligere kalt Trygg Bruk og er gjennomført i 2003, 2006, 2008, og 2010. Rapporten er utarbeidet av Sentio Research Norge på vegne av Medietilsynet, og er en del av EUs program for å forhindre uønsket bruk, og bidra til tryggere bruk av internett og mobiltelefon blant barn og unge.
Norsk ungdom bruker nesten 13 timer på en ordinær dag på ulike former for fritidsaktiviteter (her fremstilt i gjennomsnittlig antall minutter for barn og ungdom i alderen 9-16år):
Kjønnsforskjeller
Det er få forskjeller mellom jenter og gutter når det gjelder å bruke tid på internett. Undersøkelsen viser derimot at gutter jevnt over bruker mer tid enn jenter på å se på TV, DVD og spille spill. Det er ganske stor forskjell mellom jenter og gutter når det gjelder tidsbruken på spill. Gutter bruker i snitt 112 minutter på spill på en vanlig dag, mens jenter bruker 51 minutter i snitt. Jenter bruker derimot mer tid enn gutter på lekser, og på å være sammen med venner.
Barna i alderen 13 til 16 år bruker mer tid enn de mellom 9 og 12 år på stort sett alle fritidsaktiviteter, bortsett fra når det gjelder å se på DVD og det å være sammen med venner.
Regulering av døgnrytme
Ungdom er svært så aktive på så veldig mange områder. Rapporten Barn og digitale medier (2010) viser at ungdom bruker nesten 13 timer på ulike former for fritidsaktiviteter hver eneste dag. Ungdom sliter med å regulere tidsbruk på egen hånd, og det er tydelig at aktivitetsnivået går på bekostning av søvn.
En tenåring trenger ideelt sett 9 timer søvn per døgn.
Mange av dagens tenåringer får mindre søvn enn de trenger. Vi vet at søvnmangel blant annet virker inn på konsentrasjon og hukommelse, noe som igjen fører til dårligere læringsevne. Du kan lese mer om søvn her på meremed.no.
|
| |
| Alle tenåringer er på skolen. De fleste synes det er morsomt å gå på skolen. Å lære norsk, matematikk, engelsk, naturfag og så videre, er en viktig del av ungdoms oppvekst. Å ha et arbeidsmiljø som motiverer til innsats er avhengig av at det er et godt sosialt miljø, både i klassen og på skolen forøvrig. |
| Tenåringers fritid er for de fleste fylt med mange ulike og morsomme aktiviteter. Vi har kunnskap om hvor mye tid ungdom bruker på ulike aktiviteter, og i dette regnestykke er det vanskelig å få døgnets 24 timer å strekke til. Vi er klar over at mange tenåringer har aktiviteter som overlapper hverandre. Selv om flere aktiviteter skjer samtidig, er det vanskelig å få døgnet til å gå opp hvis de skal sove 9 timer per døgn. |
Som foreldre har vi et fortrinn: vi kan regulere tenåringenes døgnstruktur ut fra kunnskapen vi har om søvn, læring, behov for variasjon i aktivitet, sosialt samvær med venner og familie gjennom å være tydelige og gode rollemodeller for dem!