Historikk
De kommersielle aktørenes syn på barn og unge som forbrukere har hatt ulike vinklinger fra 1930-årene og fram til i dag.
- 1930-årene ses barn og unge på som kommende forbrukere - det er noe de blir i framtida
- 1950-årene ses barn og unge på som nyhetssøkere
- 1970 - 1980-årene ses barn og unge på noe som formes av foreldrene, og reklamen retter seg mot foreldrene
- 1990-årene ses barn og unge på som selvstendige og glupe forbrukere, og reklamen retter seg direkte mot barn og unge.
Reklame
Reklame er viktig for å vekke forbrukernes interesse for produktet og vi skal se litt på hva som brukes av økonomisk innsats for å nå forbrukerne. Vi har gått til Statistisk Sentralbyrå statistikkbank og funnet at det ble omsatt reklame for 1,6 mrd i 1980. I 2005 var omsetningen av reklame steget til 16,3 mrd. I vår sammenheng er det mest interessante å se at det ble omsatt internettreklame for 1,7mrd i 2007.
Ungdom som forbrukere
Barn og unge som forbrukere vokste fram som et resultat av ungdomskulturen i USA etter 2.verdenskrig. Tenåringskulturen skapte etterspørsel etter bestemte typer klær, musikk, utstyr og aktiviteter beregnet spesielt for ungdom i alderen 13 - 19 år. En ny gruppe forbrukere var skapt med stor vekt på fritid og livsstil. Det tok tid før tenåringer fikk samme forbruksmønster i Norge. På 1950-tallet hadde vi fortsatt rasjonering og knapphet på viktige varer og tjenester, og de som hadde jeans og Elvis-plater tilhørte de få i Norge som hadde god økonomi.
Livsstilsmarkeder
I 1960-årene var masseproduksjon av varer det rådende. Dette ble etterhvert assosiert med en standardisering som gjorde alle like, noe som skapte motkrefter. Det ble i denne perioden utviklet nye livsstilsmarkeder, hvor man solgte symboler og sosiale identiter like mye som produkter. Livsstilsmarkedene har siden den gang hatt en enorm vekst.