Foreldrestiler

Oppdragelsesidealer varierer mellom ulike tidsepoker og kulturer. Oppdragelsesstil er et begrep skapt i den vestlige verden, og er bygd på vestlige idealer og forskningsfunn.

Her kan du lese om:

Foreldrerollen

Vi vet at oppdragelse av barn og unge må bygges på varme, kontroll, kunnskap og forpliktelse:

• Varme: innebærer at den unge føler seg ønsket og elsket
• Kontroll: består av grensesetting og tilsyn
• Kunnskap: er å vite hvordan ungdom generelt utvikler seg og hvilke behov de har, men spesielt sin egen ungdom
• Forpliktelse: handler om å stå oppdragelsesløpet ut, helt til ungdommen er en selvstendig ung voksen.

Ungdom og ungdomstid er et relativt nytt fenomen. Å finne sin egen foreldrestil krever selvinnsikt og refleksjon over hva familiens ungdom har behov for i sin selvstendiggjøringsprosess.

Forskerne Bradley & Corwyn beskriver seks viktige dimensjoner ved foreldrerollen for å sikre god nok omsorg for barn og ungdom. Foreldre som bygger sitt foreldreskap på disse dimensjonene legger et godt grunnlag for ungdommens selvstendiggjøring:

• sosial integrering (tilhørighet i nærmiljøet eller majoritetskulturen)
• sosial støtte
• stimulering
• struktur (skape forutsigbarhet og rytme)
• kontroll (tilsyn og grensesetting) 
• å gi trygghet, noe som inkluderer å beskytte mot farer og gi en følelse av at man er trygg og vernes

Fire foreldrestiler

Videre har forskere siden 1960- tallet forsket på foreldrestiler, blant annet Baumrind (1966,1971). De har kategorisert fire ulike foreldrestiler som i rendyrka form gir ulike utslag for ungdommens utvikling. Ulike situasjoner krever ulike reaksjoner og handlinger fra foreldre. I praksis vet vi at foreldre kombinerer ulike foreldrestiler alt etter situasjon og sammenheng:

Demokratiske foreldre

	Har en høy grad av varme og er følelsesorientert og positive.
	De snakker med ungdommen om grenser for å forklare prinsippene som ligger bak og kompromisser med ungdommen uten å gi etter for viktige grunnleggende prinsipper.
De har relativt høye, men realistiske prestasjonskrav overfor ungdommen.

Slik kommuniserer foreldre atferdsnormene på en klar måte (Knafo & Schwartz 2003) (J.R.Harris 2000, Vandill 2000).

Ungdom som selv beskriver at de har demokratiske foreldre:

• har de beste skoleprestasjoner
• er mest likt blant jevnaldrende
• er minst utprøvende av alkohol og narkotiske stoffer (Mounts 2002)

Ettergivende foreldre

	Ettergivende foreldre kjennetegnes ved at de har en høy grad av varme og er bekreftende overfor ungdommen.
	De gir derimot ungdommen få grenser, noe som kan gi uheldige konsekvenser.

• har høyere selvfølelse enn de som har demokratiske foreldre. Det er utvilsomt en fordel å ha god selvfølelse, men blir den for høy, kan man bli ukritisk. Selvinnsikten er da liten og belastningene på omgivelsene kan være store.
• har dårligere skoleprestasjoner enn de som har demokratiske foreldre
• er langt mer utprøvende på alkohol og narkotiske stoffer i tidlig alder

Autoritære foreldre

	Autoritære foreldre kjennetegnes ved at de er lite bekreftende overfor sine ungdommer. De har mye kontroll og forsøker å ha et godt tilsyn med ungdommen.
	De gir kommandoer og direktiver uten begrunnelse og uten at foreldrene nødvendigvis etterlever formaningene for egen del. Med andre ord det er forskjell på ord og handling.

Ungdom som selv beskriver å ha autoritære foreldre:

• gjør det dårligere på skolen enn ungdom som har demokratiske foreldre
• har lav selvfølelse

Neglisjerende foreldre

	Neglisjerende foreldre kjennetegnes ved at de har for lite av både varme og kontroll.
	De har manglende tilsyn med ungdommen som følge av liten interesse og bekymring for dem.

Ungdom som selv beskriver å ha neglisjerende foreldre:

• kommer dårligst ut på alle områder
• de gjør det dårligere på skolen
• de har vanskeligere venneforhold
• de prøver ut alkohol og narkotiske stoffer i ung alder