Forbrukersamfunnet
Forbrukersamfunnet kjennetegnes ved at de aller fleste forbruker mer enn det de trenger til den basale overlevelse, noe som medfører at forbruket spiller en sentral rolle i menneskenes liv og kommer til uttrykk ved at forbruket inngår i de aller fleste av våre hverdagsaktiviteter, (Ragnhild Brusdal og Ivar Frønes 2005).
| SSB NØKKELTALL (2008): |
|
En økning i det billige forbruket skaper nye former for eksklusivt forbruk. En slik trend framstår som motstridende, men henger tett sammen og har et klart budskap. Det eksklusive forbruket sier noe om at du har valgt bestemte produkter og den høye prisen sier noe om hvilken posisjon du har i sosiale og kulturelle hierarkier.
Betegnelsen kommersiell er både en økonomisk og kulturell kategori. Økonomisk betyr begrepet at varer og tjenester omsettes på et marked. Varene og tjenestene du kjøper får en kulturell betydning når vi for eksempel begrunner kjøpet med at de er viktig for den unges læring og utvikling. Slik blir forbruket en del av hverdagslivet vårt, og den grunnleggende medisinen for det meste!
|
| Nær 6 av 10 husholdninger hadde en bil |
|
| Drøyt 2 av 10 husholdninger hadde mer enn en bil |
|
| Omlag 2 av 10 husholdninger et fritidshus. |
|
| 8 av 10 husholdninger hadde datamaskin i hjemmet. |
|
Kjøp av forbrukerelektronikk (mobil, datamaskiner, tv, osv.) viser at vi i 2009:
- handlet vi totalt for 25,9 milliarder kroner ( en nedgang på 11,5% sammenlignet med året før)
- 2,36 millioner solgte mobiler ( en oppgang på 3,7 % sammenlignet med året før)
- andelen 3G mobiler steg med 8%
- 1,314 millioner PC'er (en nedgang på 2,1%sammenlignet med året før) av disse var 995 000 bærbare
- elektroniske spill 539 millioner (en nedgang på 19,2%)
(tallene er hentet fra Elektronikkbransjen, multimedieforeningen, februar 2010)